Det er ikke så vanskelig å telle hvor mange skilletegn på russisk er. Det er nok å ta en vilkårlig tekst med direkte tale, minst en avklaring i parentes og et sitat for sitater. Likevel har noen tegn som finnes overalt ingenting med russisk tegnsetting å gjøre, og det er ikke mye kjent om andre, selv om mange av dem er "dinosaurer" for å skrive.
Det er bare ti skilletegn på russisk: en prikk, en tykktarm, en ellipsis, et komma, et semikolon, et strek, et spørsmålstegn, et utropstegn, parenteser, anførselstegn.
punkt
Sammen med fremveksten av skriving oppsto behovet for på en eller annen måte å indikere for leseren at forslaget var fullført. Forfedrene til det moderne punktet er en rett vertikal linje (sanskrit) og en sirkel (。, kinesisk). På russisk ble poenget først nedtegnet i monumentene fra eldgamle skrifter. Tradisjonelt sett plasseres en periode på slutten av hver setning, med unntak av overskrifter og tilfeller der setninger ender med en ellipsis, spørsmål eller utropstegn i kombinasjon med anførselstegn.
kolon
Selv om dette tegnet dukket opp mye senere enn poenget, gikk det inn i russisk grammatikk på slutten av 1500-tallet. Den ble brukt av Lavrenty Tustansky, kompilatoren av en av de første lærebøkene fra slavisk filologi. Oftest plasseres tykktarmen før oppføringen eller når du holder direkte tale (sitat), men det er også så kompliserte tilfeller av uttalelsen som bruken av en tykktarm i stedet for en fagforening. For eksempel mellom setninger i beskrivelsen av sensasjoner: "Vi nådde elven, vi ser: båten seiler, og ingen er i den."
tre prikker
Tegnet på pause, ufullstendighet og talehell - ellipsen - er beskrevet i "Grammar of Church Slavonic Language" av Pushkins samtidige Alexander Vostokov. Noen forskere bemerker imidlertid at ellipsen ble funnet tidligere, og Vostokov ble bare nedfelt i vitenskapelig arbeid, i Grammar også kalt et "tilbakeholdenhetsmerke" …
komma
"Point with a squiggle" argumenterer med et poeng for førsteplass blant de vanligste skilletegnene på russisk. I middels kompleksitet kan det hende at en tekst på 1000 tegn ikke har et enkelt bindestrek, ikke et par anførselstegn eller parenteser, men komma vil være påkrevd. Og hvis forfatteren viser seg å være en elsker av vendinger og innledende ord, vil komma bli en mester. Ordet "komma", ifølge den sovjetiske språkforskeren Pavel Chernykh, kommer fra "komma" ("ledetråd"), men selve tegnet er lånt fra det italienske språket.
semikolon
En annen italiensk oppfinnelse, som flyttet til det russiske språket sammen med typografi. Dette tegnet ble oppfunnet og introdusert i skriving av typograf Ald Manutius på midten av 1300-tallet. Ved hjelp av en semikolon skilte han delene av setningene koblet sammen med mening, men med uavhengig syntaks. På russisk brukes den til samme formål, så vel som i komplekse overføringer.
dash
Det er ingen eksakte data om dashenes opprinnelse. Tilsvarende tilsvarer betydningen av "streken" som finnes i mange gamle, skrevne gjenstander. Det skylder sitt moderne navn til Frankrike (tiret fra tirer, pull), og på russisk språk, som de fleste forskere mener, ble det popularisert av Karamzin, der dette tegnet ble kalt "stillhet". Det brukes i mange tilfeller, hvorav den mest kjente er når emnet og predikatet kommer til uttrykk i en del av talen, så vel som i utformingen av kopier og dialoger. Russisk typografi bruker en lang strek (-), og den er alltid atskilt fra de forrige og påfølgende ord etter mellomrom, bortsett fra dens bruk i intervallene (1–8 august), selv om de oftere i slike tilfeller setter en kort "engelsk" bindestrek (1–8 august) 8. august).
Spørsmål og utropstegn
Begge skiltene dukket opp på det russiske språket omtrent på samme tid, midt i det 2. årtusen A.D. Begge er fra det latinske språket, der spørsmålstegnet pleide å være en grafisk forkortelse (ligatur) av bokstavene Q og O (fra quaestio, spørsmål) og ble brukt i tilfeller der det var nødvendig å indikere tvil, og utrop fra utrop av overraskelse lo. Gradvis ble begge ligaturene uavhengige ikke-alfabetiske tegnsettingsmerker, og fikk det originale navnet fra prikkene: "forhørspunkt" og "overraskelsespunkt."
braketter
Dobbeltskiltet, i dag omtalt som parentes, hadde en gang et veldig vakkert navn "romslig" eller "romskilt". Brakettene kom til språk, inkludert russisk, fra matematikk, og spesifikt, fra en plate introdusert av italienske Niccolo Tartaglia for radikale verdier. Senere foretrekker matematikere foretrukne parenteser og parenteser for forskjellige behov, og runde parenteser vil forbli på skriftspråk for å registrere forklaringer og kommentarer.
sitater
En annen sammenkoblet karakter som kom inn i språket … fra musikalsk notasjon, og fikk sitt russiske navn, etter all sannsynlighet, fra det lille russiske verbet "til vingling" ("vatt i anda", "slapp"). Hvis du skriver anførselstegn på den måten som er vanlig for hånd (""), ligner de veldig labbene. For øvrig, et par anførselstegn "" kalles "poter", og vanlige typografiske anførselstegn "" kalles "juletrær".
