TV og World Wide Web gir oss muligheten til å chatte med de menneskene som bor langt borte. La det være en slags stevne, men likevel interessant og spennende. En gang, i den fjerne fortiden, la en berømt sovjetisk dikter merke til at det ikke er noen mennesker som er uinteressante i verden. I det store og hele vil jeg være enig i denne uttalelsen. Enig og si noen få ord om Sergey Tsigal.
![Image Image](https://images.culturehatti.com/img/kultura-i-obshestvo/46/sergej-cigal-biografiya-i-lichnaya-zhizn.jpg)
Etterkommer av en adelig familie
I de første linjene i historien skal det bemerkes at begrepet "adelig familie" ikke er ment å være i nærheten av den kongelige eller kongelige personen, men et dynasti av forfattere, håndverkere og kunstnere. En rask lese av biografien om Sergey Viktorovich Tsigal er mulig, men det er bedre å ikke forhaste seg. Barnet ble født 6. desember 1949 i en familie med kreativ intelligentsia. Den legendariske forfatteren Marietta Shaginyan er Sergeys mormor. Pårørende på faderlig side er profesjonelle skulptører og kunstnere.
Figurativt sett var alle dørene åpne før Sergey - bruk det, ikke vær lurt. Han studerte godt på skolen. Hans oppførsel leverte ikke sorg til foreldrene. Samtidig begynte han å vise uavhengighet fra en tidlig alder når han løste nye problemer. I de årene leste mange gutter eventyrromaner og var glad i å reise. Den voksende Tsigal passet organisk inn i mainstream. Som tenåring deltok han i en ekspedisjon til Sakhalin. Det neste uavhengige trinnet var valg av yrke. Etter skoletid bestemte han seg for å fortsette sin utdanning ved det geografiske fakultetet ved Moscow State University.
Parallelt med studiet av funksjonene i relieff av jordoverflaten, ble en student ved Det geografiske fakultet interessert i helminthologi. Etter å ha fått vitnemål, fikk Sergey jobb ved Research Institute of Marine Fisheries. Karrieren til en ung spesialist utviklet seg innenfor rammen av eksisterende regler og forskrifter. På et tidspunkt, da alderen "vokste opp" under 30 år, bestemte Tsigal imidlertid å forlate vitenskapen om marine parasitter. Det er interessant å merke seg at han frem til denne tiden ikke studerte tegning. Jeg så bare på utsiden hvordan pårørende “la” maling på lerretet.