På kino, som på alle områder av menneskelig aktivitet, brukes prinsippet om atskillelse av plikter. Noen skuespillere legemliggjør bilder av skurker på skjermen, andre - gode mennesker. Filmer med deltagelse av Olinka Hardiman anbefales ikke for barn å se på.
![Image Image](https://images.culturehatti.com/img/kultura-i-obshestvo/35/olinka-hardiman-biografiya-tvorchestvo-karera-lichnaya-zhizn.jpg)
Startforhold
Til tross for mange forsøk, har hittil prøven av kvinnelig skjønnhet ikke blitt godkjent. På et bestemt kronologisk segment foretrakk menn blondiner. Da dukket brunetter, og til og med rødhårete beist, i forgrunnen. Bevegelse i denne sirkelen fortsetter i dag. Olinka Hardiman så ut i ungdommen ut som den berømte amerikanske skuespillerinnen Merlin Monroe. Produsentene prøvde å bruke dette faktum til sin fordel. Olinka likte ikke denne tilnærmingen.
Den fremtidige pornografiske skuespilleren ble født 16. januar 1960 i en familie med polsk-tyske røtter. Foreldre bodde i en liten by sør i Var. Min far jobbet i et vinfirma. Mor var engasjert i husholdning og oppdra et barn. Det gunstige klimaet og kysten av det varme havet vekket sensualitet blant lokale jenter i en tidlig alder. På skolen studerte Hardiman godt. Hun viet mesteparten av tiden sin til aerobic og friidrett.
Veien til yrket
På disse stedene, ved Cote d'Azur i Middelhavet, dukket det jevnlig opp filmmannskaper fra forskjellige filmstudioer. Ved enhver anledning prøvde Olinka å være i nærheten av settet. Det er ikke overraskende at hun ble lagt merke til av skarpe assistenter og invitert til å delta i filmingen. Etter endt utdanning bestemte den fremtidige skuespilleren seg for at hun fikk nok utdanning, og dro til Paris. I 1980 ble filmen "Emmanuel Goes to Cannes" gitt ut med Hardiman i tittelrollen.
Starten bestemte retningen for skuespillerkarrieren til Olinka Hardiman. Hun spilte jevnlig i erotiske malerier, noe som skapte bildet av en karakteristisk skuespillerinne. Blant kultfilmene er "Young, Beautiful, Rich", "Temptation", "Porn Race" og "The Dark Rider." I Europa likte disse maleriene jevn popularitet. Skuespillerinnen var imidlertid ikke kjent på det amerikanske kontinentet. Produsentene måtte gjøre titaniske forsøk på å bryte seg inn i det amerikanske filmmarkedet. De brukte på en smart måte Olinkas likhet med den legendariske Merlin.