En gammel legende om kong Salomo sier at han hadde en magisk ring som visstnok var skrevet: "Og dette vil også passere." Ifølge en versjon, da kongen så på ringen og leste denne frasen, hjalp dette ham å ta kloke avgjørelser. Kong Salomons ring er omgitt av mange mysterier. Det er minst tre versjoner angående hva som egentlig ble skrevet på ringen.
Ringhistorie
Den jødiske kongen Salomo fikk angivelig hyppige humørsvingninger. En gang samlet han rådene fra vismennene og ba ham lage en magisk ring. Så ga vismennene ham en ring med påskriften "Og også dette vil passere."
Lignelsen om ringen med inskripsjonen er bare en versjon av historien på den ene eller andre måten ordtaket tilskrives kong Salomo. I andre versjoner av lignelsen blir kongen forvirret og sjokkert over vismannens enkle ord. I jødisk folklore uttaler eller hører Salomo ofte dette ordtaket.
Det er versjoner av ringen til Salomo, som ble skrevet Guds navn på, innrammet av fire edelstener. I senere versjoner er ringen utsmykket med David of Star - en sekspekket stjerne, ofte innskrevet i en sirkel.
Det er versjoner der pentagrammet er avbildet på ringen.
Opphavets opprinnelse
Det er en populær misforståelse at aforismen er av bibelsk opprinnelse. Dette er ikke slik, selv om brev til korinterne virkelig sier at alt på jorden er midlertidig. Denne "midlertidige" refererer til menneskelig lidelse. Men de eksakte ordene "Og dette vil også passere" i Bibelen er det ikke.
Dette er sufi-visdom, et uttrykk som kan finnes i verk fra persiske poeter fra middelalderen. Svært ofte finnes dette uttrykket på hebraisk og på tyrkisk. Uttalelsen oppsto i middelalderens Levant på omtrent 1200-tallet.
Takket være sufi-dikteren Attar fra Nishapur dukket det opp en versjon om den persiske kongen, som ba vismennene om å nevne en frase som kunne sies i enhver situasjon og hvor som helst. Etter å ha konsultert, sa de: "Og også dette vil passere." Kongen var så sjokkert at han skrev et ordtak på ringen sin.
Ordtaket var veldig populært på begynnelsen av 1800-tallet i England, da det dukket opp i en samling eventyr skrevet av den engelske poeten Edward Fitzgerald.
Aforisme ble brukt i talen hans av Abraham Lincoln kort før presidentskapet.
Svært ofte finnes uttrykket i tyrkisk folklore: i noveller og sanger. I dag på tyrkisk brukes dette ordtaket ofte. Det kan også sees på jødene sølvringer.
