Politikk ledsager absolutt det sosiale livet. Utseendet i samfunnet til forskjellige sosiale grupper og motstridende interesser ble grunnlaget for dannelsen av den politiske livssfæren.
![Image Image](https://images.culturehatti.com/img/kultura-i-obshestvo/78/politika-kak-socialnij-fenomen.jpg)
Bruksanvisning
1
Politikk er en spesiell type sosial aktivitet som er rettet mot å regulere det offentlige liv. Det skiller seg fra andre områder i det offentlige liv ved at det er forbundet med forhold om makt. Og makt er alltid et sosialt fenomen, fordi den oppstår i samfunnet og innebærer en spesiell form for forhold mellom de styrende og underordnede.
2
Samfunnet er i sin natur asymmetrisk og kombinerer ulike interesser og fører til sammenstøt av forskjellige sosiale grupper og sliter med hverandre. I dag skyldes politiske utviklingstrender i stor grad ulike former for samhandling mellom sosiale grupper (konkurranse, samarbeid eller kamp). Politikken er utformet for å forhindre "krig mot alle" og sikre den konstruktive utviklingen av samfunnet.
3
Formålet med politisk makt som kjernen i politikken er uttrykk for ulike gruppeinteresser, integrering og regulering av dem. På den ene siden sikrer politikk dominans av noen sosiale grupper over andre, og på den andre forener den dem på grunnlag av allmenne interesser og et prioriteringssystem. Derfor tolkes ofte politikk som kunsten å leve sammen. Politikkens avgjørende rolle for å sikre sosial stabilitet ligger i utviklingen av atferds- og aktivitetsregler som er akseptable for alle grupper.
4
Politikken implementeres på forskjellige nivåer - økonomisk, institusjonell, juridisk osv. Funksjonen er eiendommen til inkludering, d.v.s. inntrengning i alle samfunnsområder på grunn av besittelse av spesielle ressurser. På den annen side tar ethvert sosialt samspill en politisk karakter når det påvirker organisasjonen og mobiliseringen av ressurser som er nødvendige for å nå målene for et bestemt samfunn.
5
Politikk utfører en rekke sosialt viktige funksjoner. Blant dem er styring av det offentlige liv og bestemmelsen av de strategiske retningene for økonomisk og sosial utvikling. Den prognostiske funksjonen er nært knyttet til denne funksjonen, som innebærer analyse av utsiktene for samfunnsutviklingen og på bakgrunn av denne, tilpasninger til offentlig administrasjon. Den ideologiske funksjonen er rettet mot dannelse av offentlig bevissthet og en viss politisk kultur, formidling av verdier og idealer. På sin side må de integrere og organisere samfunnet for å løse viktige sosiale problemer. Ideologi tjener også til å legitimere handlingene til politiske aktører. Til slutt oppfyller politikk sosialiseringens funksjon, d.v.s. inkluderingen av individet i det offentlige liv.