Menneskerettigheter og friheter gjenspeiles i det viktigste internasjonale dokumentet som ble vedtatt av FN - i erklæringen om menneskerettigheter. I vårt land er rettighetene og frihetene til mennesker og borgere garantert av grunnloven.
![Image Image](https://images.culturehatti.com/img/kultura-i-obshestvo/74/kakovi-prava-i-svobodi-cheloveka.jpg)
Bruksanvisning
1
Begrepet menneskerettigheter og friheter har kommet i bruk siden slutten av 1700-tallet, da en bølge av revolusjoner feide gjennom Europa. Men menneskeheten har kommet til ham i flere århundrer, og i den formen vi kjenner den nå, gjenspeiles den i erklæringen som ble vedtatt av FN på 1900-tallet. Og hoveddokumentet til vårt land, Grunnloven, inkluderer også en garanti for rettigheter og friheter for mennesker og borgere. Hvorfor en slik inndeling? Som regel forholder sivile rettigheter og friheter seg til en person som tilhører en stat, med dens politiske system. Derfor, i den smale forstand, kalles slike rettigheter og friheter politiske: disse er stemmerett, foreningsfrihet, retten til å delta i regjering osv. Disse og andre rettigheter og friheter gjenspeiles i grunnloven 2. kapittel.
2
Alle mennesker har også rettigheter og friheter uavhengig av sitt statsborgerskap. Dette er de såkalte personlige rettigheter og friheter. Blant dem er retten til liv, ære og verdighet, personlig ukrenkelighet, samvittighetsfrihet, religion, bosted, retten til forsvar i retten osv. Alle av dem har noe til felles med en borgeres rettigheter og friheter, så denne inndelingen er veldig vilkårlig. Når det gjelder vår grunnlov, er det i noen av paragrafene en indikasjon på en statsborger i Den russiske føderasjonen, i dette tilfellet gjelder de ikke for universell menneskerett.
3
I tillegg til personlige og politiske, kan alle menneskerettigheter og friheter også deles inn i sosioøkonomisk og kulturell, selv om denne inndelingen også er ganske vilkårlig, siden de samme konseptene kan inkluderes i flere grupper samtidig. Så retten til privat eiendom, bolig, medisinsk behandling, en åtte timers arbeidsdag osv.; kulturelle - kreativitetsfrihet, retten til utdanning, retten til et gunstig miljø og noen andre.