I dag er definisjonen av "grafoman" sannsynligvis enda mer vanlig enn "skribent". Takket være internettets enorme størrelse kan alle uttrykke sine fantasier på blogger eller nettsteder. Og noen ganger går leseren tapt i grafomanias mørke skog, og forfatteren selv vet ikke hva han egentlig er.
![Image Image](https://images.culturehatti.com/img/kultura-i-obshestvo/48/kak-otlichit-grafomana-ot-pisatelya.jpg)
Grafomanov kalte folk som har en ustoppelig lidenskap for å skrive, men ikke har en litterær gave.
Flere måter å gjenkjenne en grafoman:
- Grafomanen oppfatter ikke kritikk som noe nyttig. Han tror at de prøver å fornærme eller ydmyke ham. Ofte bytter han til og med til en person for å holde kjeft på en motstander og la det siste ordet for seg selv. Hvis forfatterens svar på dine nøkterne kommentarer er: "Min historie! Hva jeg vil, gjør jeg det!", Så har du en grafoman. Forfatteren, tvert imot, vil akseptere kritikk og trekke konklusjoner for seg selv.
- Grafomanen er klar til å nynne alle ører om skapelsen hans. Han vil gjerne sitere passasjer fra det, selv på steder der dette ikke er verdt å gjøre. Det er ofte vanskelig for en ekte skribent å stemme en linje fra sitt arbeid til tross for at han blir tårende spurt om det.
- Grafomanen er ikke i tvil om at han klarer å lage et mesterverk, bare ta en penn eller sitte foran en datamaskin. Men skribenten er stadig i tvil. Han dobbeltsjekker arbeidet sitt kontinuerlig og styrer det. Leo Tolstoj omskrev for eksempel krig og fred hvis han ikke likte noen passasje.
- Grafomanen har ikke sin egen stil, noe som vil skille ham fra pennens genier. Når du leser verkene hans, ser det ut til at et sted dette allerede har skjedd. En ekte forfatter gjenkjennes lett av sin skrivestil.
- Grafoman er viktig mengde, ikke kvalitet. Jo flere bøker han har skrevet, jo mer verdifullt har arbeidet hans, sa han. Forfatteren kan sitte på en historie på ikke et år eller to, om bare for å bringe den til en bedre tilstand.
- I verkene til grafoman mangler helt originalitet. Tekstene hans er proppfulle av kjente sitater og vrimler av frimerker. Det er alltid en ide i arbeidet til en ekte skribent, det får deg til å tenke på noe eller forstå noe.
- Den grafomaniske tiltrekkes bare av berømmelse og penger. Han trenger oppmerksomhet og ære. Det viktigste for en forfatter er å bli forstått.