Ifølge noen statsvitere har den russiske føderasjonen alle de karakteristiske trekkene til et stort selskap. En klar bekreftelse på denne oppgaven kan være den pågående personalpolitikken. Ingen av de opplyste representantene for befolkningen er skremt av den nåværende mekanismen for å utnevne til høye regjeringsposter. En vellykket forretningsmann uten forbehold kan ta leder av en minister eller guvernør. Et klassisk eksempel er eks-guvernøren i Tula-regionen Vladimir Sergejevitsj Gruzdev.
![Image Image](https://images.culturehatti.com/img/kultura-i-obshestvo/00/vladimir-gruzdev-zhiznedeyatelnost-i-biografiya.jpg)
Startforhold
I et klassesamfunn bestemmes en persons profesjonelle aktiviteter av foreldrene. Dette er en eldgammel regel, som til dels er i strid med demokratiske prinsipper. For å unngå en akutt interessekonflikt gir den aktuelle lovgivningen passende beskyttelsesmekanismer. Biografien om Vladimir Gruzdev før et visst stadium utviklet seg som en standard. Barnet ble født 6. februar 1967 i familien til en militærmann. Foreldre bodde i en av byene i nærheten av Moskva.
Gutten respekterte faren og så med egne øyne hvordan offiserene i den sovjetiske hæren lever. Vladimir studerte godt på skolen og gikk etter åttende klasse inn på Suvorov-skolen i Moskva. Så studerte han ved Militærinstituttet i Forsvarsdepartementet og fikk spesialisert utdanning som oversetter. Som student fulgte Gruzdev en gruppe sovjetiske rådgiveroffiserer til det afrikanske fastlandet, der fiendtligheter fant sted. I følge resultatene fra en forretningsreise ble Vladimir Gruzdev tildelt medaljen "For militær fortjeneste".
Den militære karrieren utviklet seg først, men etter Sovjetunionens kollaps endret situasjonen seg dramatisk. De væpnede styrkenes rekker falt uten plan. Offiserer, spesielt i avsidesliggende garnisoner, måtte tåle alvorlige vansker og problemer. Under slike omstendigheter bestemte løytnant Gruzdev seg for å forlate hæren og lete etter arbeid i sivilt liv. Det viste seg at ingen i landet brydde seg om skjebnen til arbeidsledige tjenestemenn. For ikke å "strekke beina", måtte du gjøre forretninger.