1. oktober. Kvelden. En teppesti fører til inngangen til Rossiya-teatret på Pushkinskaya-plassen, men ikke enkel, men magisk - blå, glitrende med lys. Det føles som om en stjernehimmel legger seg under føttene dine
Og folk som går denne veien til Moskva-premieren på musikalen "Askepott", er klare for mirakler på scenen, fordi historien er kjent for alle fra barndommen og alle vet hva de kan forvente.
Det viste seg at de som trodde at alle visste på forhånd, tok feil. En slik "Askepott" i Russland har aldri blitt sett før.
Selvfølgelig er den generelle konturen av Charles Perraults fortelling bevart, men det er alt. Karakterer, plottvridninger - alt viste seg å være nytt, uventet. Etter oppsetningen kom publikum fullt av livlige inntrykk og hvilte. Så si mange entusiastiske anmeldelser.
Hva er så fantastisk med Askepott? For det første bildet av hovedpersonen. Vi husker alle en redd jente i en skitten kjole, som på en mild måte oppfyller de utilstrekkelige kravene fra stemoren og døtrene hennes, og i de sjeldne hvilestundene som sitter stille i det fjerne hjørnet i påvente av en kjekk prins som vil komme og redde. Men ikke som Askepott i den nye musikalen fra Stage Entertainment.
Med en tradisjonell Askepott er et snilt hjerte til felles med henne. Ellers er heltinnen helt annerledes: aktiv, slåssende, med faste synspunkter på utviklingen av staten (ja, Askepott vår er politisk kunnskapsrik!) Og ønsker å gjenskape verden.
Hvis hun samtidig klarer å gifte seg med prinsen - vel, men det er ikke hovedmålet. Og ved ballen går ikke Askepott for å lete etter brudgommen eller ha det gøy, men for å åpne øynene til de som er med makten for at alt ikke stemmer i deres rike: de kveler skatter, og folket klummer. Kort sagt, publikum ser ikke publikum det ydmyke offeret fra triste livsforhold, men en ressurssterk jente med en moderne livsstil, som vet at å vente på lykke, personlig og sosial, er meningsløs - du må kjempe for det.
Det andre poenget, som skarpt skiller produksjonen fra det vanlige eventyret, er utallige politiske motiver. Fortalte Charles Perrault i det minste noe om det offentlige livet i riket, der handlingen finner sted? Nei. Og her lærer vi om hvordan lover skrives og hvordan stevner samles. Voksne seere tar selvfølgelig det hele med en smell. Og siden skaperne av musikalen presenterer seriøs informasjon i en forenklet og humoristisk form, gleder barna også stor glede. For øvrig er en garanti for humor av høy kvalitet det faktum at Alexei Ivanchenko laget oversettelsen av den opprinnelige libretto (Broadway-produksjon av 2013).
Seeren har imidlertid rett og slett ikke tid til å tenke dypt på politiske spørsmål: for mye interessant og helt uventet skjer foran hans øyne. Historien vrir seg (og ingen mistet skoen
.), detaljer (prinsen dreper dragen fra en sprettert), vittige dialoger og lyst konvekse karakterer av sekundære karakterer, som i den kanoniske versjonen bare var bleke skygger med dårlige intensjoner, ikke tillater et øyeblikk å bli distrahert og fascinere med deres relevans og anerkjennelse.
Stemoren er altså ikke bare en abstrakt skurk, men en kvinne med en vanskelig skjebne, som ikke mister håpet om personlig lykke. En av Askepottens halvsøstre er en selvsikker fetthold som mener at "det skal være mye bra menneske" og lurer på hvorfor ikke alle deler hennes overbevisning. Den andre søsteren er en "lærd ung dame" i pince-nez, forelsket i en revolusjonær og klar til å følge ham til Sibir
.Det vil si til verdens ender - vi er i et eventyr, og ikke i en russisk historiebok. Generelt er "Askepott" karaktergalleriet en samling av levende karakterer, som hver er forståelig for betrakteren, og som derfor vekker stor interesse, og ikke bare skaper statister.
Utformingen av forestillingen er også beundringsverdig. Kostymer, sett, lys, spesialeffekter - alt er gjennomtenkt til minste detalj og i komplekset gir opphav til en eneste eventyrverden. Selv om det ikke er helt fantastisk. Skaperne av Moskva-versjonen av musikalen mente at det ville være mer behagelig for våre seere å kaste seg ut i atmosfæren til Russland i første halvdel av 1800-tallet, som for eksempel er godt kjent fra krig og fred, og ikke inn i den europeiske middelalderen. Med denne tanken ble kostymer og dekorasjoner utviklet, og planen ble realisert: ikke en eventyr fra fjerne land ble legemliggjort på scenen, men en nær og kjær historie, med et snev av sentimentalitet, god humor og fantastiske transformasjoner.
For øvrig er måten mirakler blir visualisert en av hovedhemmelighetene og en viktig fordel med musikalen. Ikke bare barn, men også voksne, ser på å gjøre den loslitt lille kjolen Askepott til en luksuriøs ballkjole, gresskar til en vogn og mus til varme hester med åpen munn: "Hvordan gjør de dette?" Et internasjonalt profesjonelt team jobbet med teknologien fra transformasjoner (det ble besluttet å forlate den velprøvde Broadway-teknologien), som inkluderte spesialister med stor erfaring og tildelt mer enn en pris, så effekten overgikk alle forventninger.
Generelt viste det seg at produksjonen var original, fra sin amerikanske prototype var det bare musikk og libretto som ble bevart. Alt annet ble utviklet spesielt for den russiske scenen. Selvfølgelig ble de rollebesetningen og storslåtte stemmene som jeg vil høre på igjen og igjen viktige komponenter for å lykkes. De er så fengslende at som publikum sier at barna som deltok på showet begynner å be foreldrene "finne disse sangene." Men desverre oppmuntres ikke til piratkopiert replikering av innhold i vårt land. Men musikalen er seks dager i uken. Og å se ham hundre, nei - tusen ganger bedre enn å høre.
Du kan kjøpe billetter til musikalen på nettstedet Parter.ru
