Fra 1. juli 2009 er pengespill i Russland bare tillatt i spesielle spillsoner, som ligger i Altai, i Kaliningrad-regionen, Primorsky-territoriet og på grensen til Rostov-regionen og Krasnodar-territoriet. Denne loven påvirket også spilleautomater som var populære inntil nylig. Det var en tid da "enarmede banditter" sto i nesten hver deli og brakte eierne sine milliarder av rubler med ukontrollert fortjeneste.
Hvordan det hele startet
På midten av 90-tallet begynte kasinoer og siviliserte spilleautomathaller å åpne i Russland. Skjønnhet og luksus tiltrakk seg de “nye russerne” og de som ønsket å bli som dem. Situasjonen begynte gradvis å komme ut av kontroll, inntektene fra spillbedrifter var nesten umulige å spore. Eierne av spillevirksomheter tjente superprofitter, gamblere forble hjemløse, familier gikk i oppløsning, og noen ganger tok folk sitt eget liv når deres gjeld vokste til astronomiske beløp.
I tillegg til fasjonable kasinoer, begynte de såkalte "spillhallene" å vises, hvor spillmaskiner var lokalisert i en kjeller eller kafé. På midten av 2000-tallet var det umulig å ha så mange av dem at myndighetene med rette lød alarmen. Nå var nesten alle involvert i spillingen, uansett alder og sosial status.
Gambling feide over hele Russland. Den vanlige situasjonen: en vanlig kunde av spilleautomater mistet alle pengene som var i hans besittelse og ber om et lån. Til å begynne med nekter de ham, men han står i bakken, han er sikker på at akkurat nå vil lykken helt sikkert smile til ham og han vil helt sikkert vinne tilbake. Lånet ble mottatt - den "bevæpnede banditten" er blitt lansert, men det er ingen hell på Internett. Som et resultat vokser gjeldsbeløpet, og spilleren vet ikke hvordan han skal betale tilbake gjelden. Spenning er som et stoff. En person kan ikke reagere tilstrekkelig når hele sinnet er fordypet i spillet.
Det er et selskap som produserer spilleautomater for blinde. Et spesielt lydspor som hjelper blinde å forstå hva som skjer på skjermen.
Spilleautomater, som som massesykdom spredte seg over hele landet, ingen kontrollerte. Da eieren av spilleautomaten ønsket å lokke spillere, satte han en høy innløsningsprosent, folk vant og kom igjen. Det var en slags "promotering" av institusjonen. Da oppmøtet til institusjonen økte, kuttet eieren kraftig prosentandelen av utlevering og spillerne begynte å legge igjen penger der brått. Ikke et eneste regulerende organ i staten vår kunne tvinge eierne av spillbedrifter til å fastsette en rimelig prosentvis avkastning. Det viser seg at folk rett og slett ble ranet.