I løpet av de siste hundre årene har det store og mektige russiske språket gjennomgått mange endringer. Og det kan ikke sies at disse endringene er til det bedre. For ofte slangelyder i talen, som skyver den litterære og til og med bare litterære samtale-stilen til periferien. Årsaken til betydelige endringer i språket, i utgangspunktet, er endringer i livsstilen til mennesker
Teknologiske fremskritt og sosiale endringer gir et betydelig bidrag til ordforrådet. Siden det er nye objekter og konsepter som krever deres betegnelse. Men dette forklarer ikke "døden" av den opprinnelige kulturen og rikdommen i det russiske språket. Representanter for den eldre generasjonen beholder fortsatt i hverdagen mer litterær tale, fordi de vokste opp i et miljø mettet av det. Men unge mennesker, hvorav mange "lever" på Internett, overfører sin spesifikke slang til det virkelige liv. Vakker skjønnlitteratur og spesielt klassikere, utenom læreplanen, blir ikke lest av alle. Og tar du hensyn til at foreldre hjemme også kommuniserer på et helt ikke-litterært språk, viser det seg at grunnlaget for riktig tale rett og slett ikke er tilgjengelig. Lån fra det engelske språket har blitt veldig populært. Dessuten tas ikke bare noen spesifikke ord som er vanskelige å finne en analog på russisk, tatt i bruk. Men selv de mest vanlige erstattes, for eksempel i stedet for ordet "søster", er det nå moteriktig å si "søster" (engelsk søster - søster). Ungdom foretrekker å kommunisere på slang, på alle mulige måter forvrenge og endre tale, og hylle moderne mote. De folkelige ordformene fortrenger det litterære. Selv forfattere og journalister prøver langt fra alltid å beholde stilen. Det er interessant skrevet om årsakene til endringen i talen i boken "Manipulation of Consciousness" av SG Kara-Murza, 2009. Han observerer "utvaskingen" av språket "roots", dvs. ord som inneholder roten og settet med relaterte rotkonsepter. Men det er nettopp røttene som gjør det mulig å fange sammenhengen mellom ord med ulik betydning. Samtidig blir amøbeord introdusert i bruk, hvis opprinnelse ikke er tydelig, men de spres raskt og blir internasjonale. Det russiske språket er veldig rikt på ord og uttrykk, som hver ser ut til å bety det samme, men har sin egen spesielle konnotasjon av mening. Uten å lese klassisk litteratur er det imidlertid ingensteds å ta all denne rikdommen fra. I tillegg er det mye lettere å huske ett uttrykk enn flere. Tross alt er det moderne livet veldig raskt og dynamisk. Også dette avgir sitt spesifikke avtrykk. Mennesker er vant til å snakke, ikke egentlig tenke på riktig uttale av ord og overføring av semantiske nyanser. Det er trist, men det russiske språket opplever virkelig en krise nå. Men selvfølgelig er alt fremdeles ikke tapt, og jeg vil håpe at folk kommer tilbake til den rette samtaletalen. Journalister og forfattere vil huske stiler, skolebarn og studenter vil begynne å lese og snakke mer på russisk, og ikke i slang og sjargong.
