Barn er øyeblikkelig, de sier alltid hva de tenker. Spedbarn vet bare ikke hvordan ellers, de er ikke vant til at mange voksne lyver ikke bare for hverandre, men for seg selv. Det er veldig viktig å prøve å holde "babyens stemme" i deg selv, som bærer sannheten hvis du vil være en lykkelig person.
![Image Image](https://images.culturehatti.com/img/kultura-i-obshestvo/97/pochemu-govoryat-ustami-mladenca-glagolit-istina.jpg)
Hvorfor sannheten snakker gjennom munnen til en baby
I følge studier fra psykologer beholder barn sin spontanitet og oppriktighet, og vet heller ikke hvordan de skal lyve før om to og et halvt eller tre år. Når han når denne alderen, slutter barnet å bli betraktet som et spedbarn, begynner han gradvis å tilegne seg flere og flere funksjoner hos en voksen.
Spedbarnet oppfatter ennå ikke seg selv som en person, han tror ikke at han også er en person. Derfor snakker små barn som allerede har lært å snakke, først om seg selv i tredje person. Et barn sier for eksempel: "Vanya er tørst." Eller bare sier: "Drikk."
Senere, når familien og lærerne i barnehagen lærer ham å snakke om seg selv i første person, begynner han å formidle følelsene sine på en annen måte: "Jeg vil drikke." På dette tidspunktet begynner den lille mannen å bli oppmerksom på seg selv, noe som betyr at han gradvis forstår sine mål og sine egne fordeler. Men inntil dette skjer, kan barnet uttrykke alt han ser og forstår, og dette vil være den absolutte sannheten som beskriver direkte observasjon av verden rundt ham.
Etter hvert utvikler barnet en holdning til verden rundt seg, til noe utenforstående, en fremmed for seg selv. Så begynner han å mer uttalt tankene sine, til og med å skjule noe for andre.
Barn i lang tid opprettholder et livlig blikk og ærlighet i uttalelsene sine, derfor bør ikke uttrykket "munnen snakker sannhet" forstås slik at bare en ulykkelig gutt kan fortelle sannheten. Det er underforstått at enhver direkte og naiv proposisjon inneholder et korn av sannhet som ikke er forvrengt av misoppfatninger eller hensyn til fortjeneste.
Uttrykket “En konge er naken!” Kan betraktes som synonymt. I Andersens fortelling blir hun ytret av et naivt barn og utsetter et bedrag som alle er redde for å gjenkjenne.