Den eneste romanen av J.D. Salingers "The Catcher in the Rye", skrevet i 1951, er i det minste interessant fordi den var en av de mest kritiserte og forbudte på 1900-tallet. Og navnet på hovedpersonen, en tenåring, Holden Caulfield, ble et symbol på avvik for den tidens unge generasjon amerikanere.
![Image Image](https://images.culturehatti.com/img/kultura-i-obshestvo/88/kniga-dzheroma-selindzhera-nad-propastyu-vo-rzhi-syuzhet-i-otzivi.jpg)
sammendrag
Fortellingen, gjennomført på vegne av Holden selv, begynner med å forlate skolen for akademisk fiasko. Frykt for foreldrenes reaksjon på ikke den første utvisningen, ber ham om å stoppe i New York på vei hjem. Der bruker han målløst fritiden sin, møter kjæresten, stifter bekjentskap med et bredt utvalg mennesker, alt fra to nonner til en prostituert.
Underveis deler en tenåring sine minner fra fortiden, familien, tankene om samfunnets struktur. Gjennom Caulfields tanker beskrevet i et ganske kaotisk, og noen ganger frekt språk, er en intern krise tydelig synlig som brygger i en tenårings sjel. Uvillighet til å vokse opp, å godta falske moralske standarder gjennom, uenigheten med omverdenen når et topp, og Holden bestemmer seg for å bare flykte fra problemer ved å dra til Vesten.
Han kommer likevel hjem for å ta penger og si farvel til sin yngre søster. Men lille Phoebe gjentar brorens oppførsel og sier at hun vil droppe ut av skolen og gå med ham. For første gang blir hovedpersonen tvunget til å vise tilregnelighet og forsvarlighet. Han gir avkall på sin maksimalistiske benektelse av alt og overtaler søsteren til å bli.
Til tross for verdensberømmelse ble romanen aldri gjort til en film, siden D. Salinger nektet å forholde seg til kino etter en film som ble utgitt i 1949 basert på en av historiene hans. Til og med Steven Spielberg nektet.
Hovedtemaet for den opprinnelige tilståelsen til hovedpersonen er jakten på seg selv i en verden fremmed for tenåringen, ingen skjulte motiver, alt er enkelt, som tankene til et barn. Vi er vitne til en overgang fra påfallende kynisme, maksimalisme og selvopptatthet til en forståelse av behovet for ansvar.