En av de mest oppsiktsvekkende, men samtidig vanskelige delene ved å lære noe fremmedspråk, er studiet av ordtak, ordspråk og forskjellige kjente uttrykk, som ofte tilfører plag til talen, og setter taleren som en kjenner av språket.
Men hvilke av ordtakene kan lett huskes og anvendes i en tale?
Forskjellen mellom ordtak og ordtak
For det første, før du nærmer oss studiet av folkloreelementene i et språk, er det verdt å forstå selve terminologien.
For engelsktalende mennesker er det ingen forskjell mellom ordene “ordspråk” og “ordtak”. For russere betegner ordtaket en fullstendig setning (fraseologisk enhet eller formspråk), som ofte inneholder en slags folkevisdom, mens et ordspråk betyr at en russisktalende ganske enkelt betyr en frase eller et fargerikt uttrykk ("big shot!").
Det er verdt å merke seg at ordtak ofte blir identifisert med formspråk, selv om dette ikke er riktig. Et ordtak er bare en setning, ikke en setning. Og formspråket er en udelelig fraseologisk enhet. Det eneste som er vanlig mellom dem, er at de ikke kan oversettes til. språk.
Den viktigste vanskeligheten med å studere utenlandske ordspråk, ordtak og formspråk er at de ikke kan huskes logisk, fordi idiomer ofte ikke klarer å deles inn i komponenter uten å miste sin generelle mening. Det samme skjer på det russiske språket: uttrykk som lett forstås av russiske mennesker, for eksempel “slå pengene”, eller “etter ermene” i oversettelse vil være helt uforståelige for en amerikaner, en australsk eller en hvilken som helst engelsktalende person.
Så, det engelske "To show the white feather" (Rus. "Show the white feather") vil ikke være fornuftig verken på engelsk eller på russisk, hvis du viser hver av verdiene til komponentene i dette uttrykket.
Det eneste alternativet for å huske ordtak og ordtak er å stappe. Hvis det kreves å oversette et fremmed uttrykk til et annet språk, uten å miste forfatterens uttrykksevne, prøver oversetteren å finne det tilsvarende formspråket eller ordtaket på språket som oversettelsen utføres i.
