Evangeliene er bøkene fra Det nye testamente som forteller om livet til Jesus Kristus, hans offentlige tjeneste, korsfestelse og begravelse. For den ortodokse personen er evangeliet en av de viktigste bøkene i Bibelen.
![Image Image](https://images.culturehatti.com/img/kultura-i-obshestvo/84/kakie-evangeliya-yavlyayutsya-kanonicheskimi.jpg)
De kanoniske evangeliene kalles de som aksepteres i sin helhet av den ortodokse kirke. Det er fire evangelier inkludert i kroppen til bøkene i Det nye testamente. Forfatterne av disse inspirerte verkene var apostlene Matthew, Mark, Luke og John.
I tillegg til disse fire evangeliene, er det apokrife verk. For eksempel Juda-evangeliet, Peter-evangeliet. Disse bøkene ble ikke anerkjent av kirken som kanoniske, da de hadde tvilsomt innhold. Det nøyaktige forfatterskapet av disse evangeliene er heller ikke fastslått. Det er mulig at de apokrife evangeliene, i motsetning til de kanoniske, ble skrevet flere hundre år senere enn Jesu Kristi fødsel, eller at kjetterne til gnostikerne var forfatterne av apokryfene.
Som nevnt ovenfor, anerkjenner de kanoniske evangeliene Kirkens fylde som Matteus-evangeliet, Markusevangeliet, Lukasevangeliet og Johannesevangeliet. Fra begynnelsen av utviklingen av kristen skrift har ingen av de troende stilt spørsmål ved autoriteten til disse hellige bøkene. Det var disse verkene som ble akseptert som absolutt sannhet uten blanding av forskjellige falske læresetninger.
Disse fire evangeliene forteller objektivt om Kristi liv og lære, forteller om hendelsene i Det nye testamentets historie. Allerede på det første århundre ble disse verkene sitert av troende. Imidlertid ble den offisielle godkjenningen av disse fire evangeliene som kanonisk vedtatt først på 400-tallet.
I den kristne kirkes historie kan 360 kalles tidspunktet for godkjenning av kanonen for bøkene i Det nye testamente. Denne hendelsen fant sted ved den lokale Laodikenske katedralen. Rådets fedre godkjente alle de 27 kanoniske bøkene i Det nye testamente, som inkluderte evangeliene forfatter av Markus, Matteus, Johannes og Lukas. Senere, på VI økumeniske råd (680), fikk kanonen til bøkene i Det nye testamentet en universell karakter.