Statsborgerskap - rettssubjekt og politisk tilknytning til en bestemt person i forhold til enhver stat. Samtidig mottar en borger rettigheter og plikter for sine handlinger og å være medlem av staten, som er forpliktet til å beskytte rettighetene til innbyggeren fra hans side. Statsborgerskap innebærer implementering av artikler og regler som er foreskrevet i Grunnloven - hoveddelen av rettighetene til et individ, og fastsetter hans stilling i forhold til statsmakt.
![Image Image](https://images.culturehatti.com/img/kultura-i-obshestvo/20/chto-takoe-grazhdanstvo.jpg)
Å være statsborger i en bestemt stat, kan en person stole på sosial støtte av seg selv og sine familiemedlemmer, på beskyttelse, på å sikre rettighetene til arbeid, frihet og likhet for medlemmene i samfunnet. Videre er hver innbygger forpliktet til å overholde lovene i staten, godta myndighetens krav i forhold til innbyggere og oppfylle sin samfunnsplikt. Innbyggerne deltar i maktvalg, i folkeavstemninger for å identifisere statsborgerskap angående visse lover og politiske prosjekter. På sin side gir staten muligheten og retten til utdanning, medisinsk behandling, sosiale garantier, utbetalinger og støtte til innbyggerne. Forholdet mellom innbygger og staten er vanligvis toveis. Staten garanterer rettigheter og friheter som er foreskrevet i grunnloven, beskytter innbyggerne og deres eiendom mot ulovlige handlinger og vold, og gir beskyttelse til innbyggerne som er i utlandet. En borger på sin side er forpliktet til å overholde statens lover, for å bidra til å styrke staten og øke dens autoritet. Statsborgerskap oppnås vanligvis på fødestedet, nasjonalitet eller statsborgerskap hos foreldrene. Også statsborgerskap kan bestemmes ved spesiell forespørsel eller fortjeneste fra en bestemt person. Det er helheten av en borgeres rettigheter og plikter i forhold til staten som avgjør hans sivile status. Denne statusen skiller seg fra statsløse personer eller utlendinger. Gjensidige rettigheter og plikter fra en borger og staten gjør at førstnevnte kan beskyttes ikke bare på territoriet til sitt land, men også å stole på støtte i andre land, og sistnevnte får en politisk stemme til støtte for det lovgivende og politiske systemet, skatteregler, plikter og dannelse av statsbudsjettet, opprettholde økonomien. Staten er forpliktet til å ta hensyn til innbyggernes problemer, ønsker og appeller for å opprettholde politisk og økonomisk stabilitet i landet.